Difference between revisions of "Markus Evangelið (Hjetmål)"

From Nornopedia
Jump to: navigation, search
 
(4 intermediate revisions by the same user not shown)
Line 1: Line 1:
 
{|width="100%" border="1"
 
{|width="100%" border="1"
  
−
|valign="top"| [[Estnynorn]] ([[Meginland (Hjetland|Shetland Mainland]] & [[Nordøjar (Hjetland)|North Isles]])
+
|valign="top"| [[Hjetmål]] ([[Meginland (Hjetland|Shetland Mainland]] & [[Nordøjar (Hjetland)|North Isles]])
  
  
Line 55: Line 55:
  
 
:19. Då Hænnj var komen korn lenger, så Hænnj Jakob Sebedeusson og Johannes bruða hans; dir vuru å sinon båti og bøttu sitt net.
 
:19. Då Hænnj var komen korn lenger, så Hænnj Jakob Sebedeusson og Johannes bruða hans; dir vuru å sinon båti og bøttu sitt net.
 +
  
 
:20. Og veð dað sama kælljaði Hænnj då, og dir lutu faðir sin, Sebedeus, vera efter å båtenon veð båtabytsmannonon, og fylgdu Honon.
 
:20. Og veð dað sama kælljaði Hænnj då, og dir lutu faðir sin, Sebedeus, vera efter å båtenon veð båtabytsmannonon, og fylgdu Honon.
  
 
:21. Siðen furu dir inn i Kapernaum. Og straks å sabbatenon fur Jesus inn i synagogena og frålerdi.
 
:21. Siðen furu dir inn i Kapernaum. Og straks å sabbatenon fur Jesus inn i synagogena og frålerdi.
 +
  
 
:22. Og de undraðust mukkið um fråleru Hans; di Hænnj frålerdi sen en eð hever vald, og ikke sen dir skriftlerdu
 
:22. Og de undraðust mukkið um fråleru Hans; di Hænnj frålerdi sen en eð hever vald, og ikke sen dir skriftlerdu
  
 
:23. I synagogu derra var en mann veð urenon ænjda. Hænnj skrek
 
:23. I synagogu derra var en mann veð urenon ænjda. Hænnj skrek
 +
  
 
:24. Hvat hava vi veð Dog at gera, Jesus ur Nasaret? Du ert komen at ødnalegga vus; eg kenni Dog, Du Goðs Helligi.
 
:24. Hvat hava vi veð Dog at gera, Jesus ur Nasaret? Du ert komen at ødnalegga vus; eg kenni Dog, Du Goðs Helligi.
 +
 +
  
 
:25. Men Jesus hoittaði honon og sagdi:”Tij og far ut ur honon!”
 
:25. Men Jesus hoittaði honon og sagdi:”Tij og far ut ur honon!”
  
 
:26. Då rev så ureni ænjden i hænnj og skrek håitt og fur ut ur honon.
 
:26. Då rev så ureni ænjden i hænnj og skrek håitt og fur ut ur honon.
 +
  
 
:27. Og ællj vuru skørd, so de spørde hvart ænnjað: ”Hvat er etta? Ny lera veð valdi! Etsa dem urenu ænjdonon bøder Hænnj, og dir løð at Honon.”
 
:27. Og ællj vuru skørd, so de spørde hvart ænnjað: ”Hvat er etta? Ny lera veð valdi! Etsa dem urenu ænjdonon bøder Hænnj, og dir løð at Honon.”
 +
 +
 +
  
 
:28. Og frøtterne um Hænnj furu straks ut um æljt Galileuland.
 
:28. Og frøtterne um Hænnj furu straks ut um æljt Galileuland.
Line 79: Line 88:
  
 
:31. Hænnj gekk då øver til hennjar, tuk i hænjd hennjar og resti hana upp, og hon slapp frå :edasotten, og hon borðreddi fyri dem.
 
:31. Hænnj gekk då øver til hennjar, tuk i hænjd hennjar og resti hana upp, og hon slapp frå :edasotten, og hon borðreddi fyri dem.
 +
  
 
:32. Hjejer kvøldið var komið, efter dagaliðen, komu de til Hans veð ælljon sen vuru søg or havdu illja ænjda;
 
:32. Hjejer kvøldið var komið, efter dagaliðen, komu de til Hans veð ælljon sen vuru søg or havdu illja ænjda;
 +
  
 
:33. og ællj bygdin var komen saman fyri døronon.
 
:33. og ællj bygdin var komen saman fyri døronon.
Line 87: Line 98:
  
 
:35. Tiðli um mornen, fyri daggry, fur Hænnj upp og gekk ut og burt til en ødnaðan stað at bidzja og bad dar.
 
:35. Tiðli um mornen, fyri daggry, fur Hænnj upp og gekk ut og burt til en ødnaðan stað at bidzja og bad dar.
 +
  
 
:36. Simon og dir sen vuru veð Honon skonjdaðu sjer efter Honon.
 
:36. Simon og dir sen vuru veð Honon skonjdaðu sjer efter Honon.
Line 97: Line 109:
  
 
:40. En spidalsk mann kom til Hans, fjellj å kne fyri Honon og sagdi veð Hænnj: ”Jift Du vilt, kant Du gera mog kirsen”
 
:40. En spidalsk mann kom til Hans, fjellj å kne fyri Honon og sagdi veð Hænnj: ”Jift Du vilt, kant Du gera mog kirsen”
 +
  
 
:41. Og Honon tukti mukkið synjd fyri honon; rekkaði ut hænjdena, nåmdi veð hænnj og sagdi: ”Eg vil; verg du kirsen.
 
:41. Og Honon tukti mukkið synjd fyri honon; rekkaði ut hænjdena, nåmdi veð hænnj og sagdi: ”Eg vil; verg du kirsen.
  
 
:42. Veð dað sama fur spidalsken av honon, og hænnj varg kirsen.
 
:42. Veð dað sama fur spidalsken av honon, og hænnj varg kirsen.
 +
  
 
:43. Og Jesus sendi hænnj avstað veð dað sama, og bøð honon strångli
 
:43. Og Jesus sendi hænnj avstað veð dað sama, og bøð honon strångli
  
−
:44. og sagdi veð hænnj: ”Sjå til at du ingon sijer nokað um etta, men far du avstað og sojn dog fyri prestinon og ofra fyri kirsnin(g) dina dað sen Moses bøð, til vitnesbyrdeks fyri dem.”
+
:44. og sagdi veð hænnj: ”Sjå til at du ingon sijer nokað um etta, men far du avstað og sojn dog fyri prestinon og ofra fyri kirsnin(g) dina dað sen Moses bøð, til vitnesbords fyri dem.”
 +
 
  
 
:45. Men då mannen fur avstað byrraði hænnj at sija margt frå eson og at bera esar frøtter viða um, så Jesus ikke lenger kundi sojna sog i nokrari bygd. Men Hænnj helt sog utavedeks å ødnaðon staðon, og alstað frå komu de til Hans.
 
:45. Men då mannen fur avstað byrraði hænnj at sija margt frå eson og at bera esar frøtter viða um, så Jesus ikke lenger kundi sojna sog i nokrari bygd. Men Hænnj helt sog utavedeks å ødnaðon staðon, og alstað frå komu de til Hans.
Line 207: Line 222:
 
|}
 
|}
  
−
[[Category:Biblia]]
+
[[Category:Biblia Hjetmål]]
 
[[Category:Nyja Testamenti]]
 
[[Category:Nyja Testamenti]]
 +
[[Category:Hjetmål]]
 
[[Category:Estnynorn]]
 
[[Category:Estnynorn]]

Latest revision as of 23:14, 12 November 2018

Hjetmål (Shetland Mainland & North Isles)


Evangelið efter Markus
Kapittel 1
Johannes dyberen
1. Uppkomin gleðibodskapsens um Jesus Krist, son Goðs.
2. Sen dað er skrivað hjå Jesaja profeti: ”Sjå, Eg sendi bodberer min unden djer, at braka brødena fyri dog.
3. Målið å enon sen skriker i våsten: “Brakið veg Herrans, gerdið jamnar leðer Hans.


4. So stud Johannes dyberen fram i våstena, og predikaði umvenjdingardyb til synjdafyrigevingar.


5. Og alt Judealand og alt folkið i Jerusalem fur ut til hans, og de vurgu dybd av honon i åni Jordan og sænnjaðu synder sinar.


6. Johannes var i klednabuna av kamelollj og havdi lederbeljti um lendar sinar; og hænnj åt grashopper og vilt hunang.
7. Hænnj predikaði og sagdi: ”Dað kemer en efter mog sen er starkeri enn eg, og eg er ikke virdig at krøpa mog ned og løsa skogrem Hans.
8. Eg dybi dor veð vatni; men Hænnj skal dyba dor veð helligon Ænjda.


9. Og dað skedi å dem dagon, at Jesus kom ur Nasaret i Galileu og varg dybd av Johannesi i Jordan.
10. Og straks då Hænnj kom upp ur vatnenu, så hænnj hjimmelen obast og Ænjdan dala ned øver Honon sen en du.


11. Og et mål kom frå himlenon: ”Du ert Min elskaði Son, sen Eg hevi soinjd fyri.
12. Veð dað sama drev Ænjdin Hænnj ut i våstena.


13. og Hænnj var i våsten i fjøruti daga og varg frestað av Devlenon; Hænnj var millja viltra djura og englarne ansaðu Hænnj.
14. Men efter at Johannes var hænjdgripen, kom Jesus til Galileu og predikaði gleðibodskap Goðs.


15. og sagdi: „Tiðen er fulljkomen, og konungdum Goðs er i hænjd! Venjdið um og truið gleðibodskapenon.
16. Nu sen Hænnj gekk fram veð vatnenu i Galileu, så Hænnj Simon og Andreas, bruða Simons, vera i ferd veð at seta net i vatnið; di dir vuru fiskimenn.
17. Jesus sagdi veð då: ”Komið og fylgið Mjer, og Eg myn gera dor til mannafiskera!”


18. Og veð dað sama furu dir frå netenu og fylgdu Honon.
19. Då Hænnj var komen korn lenger, så Hænnj Jakob Sebedeusson og Johannes bruða hans; dir vuru å sinon båti og bøttu sitt net.


20. Og veð dað sama kælljaði Hænnj då, og dir lutu faðir sin, Sebedeus, vera efter å båtenon veð båtabytsmannonon, og fylgdu Honon.
21. Siðen furu dir inn i Kapernaum. Og straks å sabbatenon fur Jesus inn i synagogena og frålerdi.


22. Og de undraðust mukkið um fråleru Hans; di Hænnj frålerdi sen en eð hever vald, og ikke sen dir skriftlerdu
23. I synagogu derra var en mann veð urenon ænjda. Hænnj skrek


24. Hvat hava vi veð Dog at gera, Jesus ur Nasaret? Du ert komen at ødnalegga vus; eg kenni Dog, Du Goðs Helligi.


25. Men Jesus hoittaði honon og sagdi:”Tij og far ut ur honon!”
26. Då rev så ureni ænjden i hænnj og skrek håitt og fur ut ur honon.


27. Og ællj vuru skørd, so de spørde hvart ænnjað: ”Hvat er etta? Ny lera veð valdi! Etsa dem urenu ænjdonon bøder Hænnj, og dir løð at Honon.”



28. Og frøtterne um Hænnj furu straks ut um æljt Galileuland.
29. Veð dað sama sen dir vuru komner ut ur synagogeni, komu dir inn i hus Simons og Andreasar, og saman veð dem Jakob og Johannes.
30. Versmoder Simons lå søg veð hedesott; og straks sagdu dir Jesus frå henni.
31. Hænnj gekk då øver til hennjar, tuk i hænjd hennjar og resti hana upp, og hon slapp frå :edasotten, og hon borðreddi fyri dem.


32. Hjejer kvøldið var komið, efter dagaliðen, komu de til Hans veð ælljon sen vuru søg or havdu illja ænjda;


33. og ællj bygdin var komen saman fyri døronon.
34. Hænnj grodi marg, sen pinnaðust av ymiskon søgdomon, og drev ut marga illja ænjda, men Hænnj ljet ikke då illju ænjdana tala, då sen kendu Hænnj.
35. Tiðli um mornen, fyri daggry, fur Hænnj upp og gekk ut og burt til en ødnaðan stað at bidzja og bad dar.


36. Simon og dir sen vuru veð Honon skonjdaðu sjer efter Honon.
37. Hjejer dir funnu Hænnj, sagdu dir veð Hænnj: ”Ællj søka efter Djer ut av regu!”
38. Då sagdi Hænnj veð då: ”Lat vus fara burt ænnjastað til smubygdana her runten, so at Eg kann predika etsa dar. Di til dess er Eg komen!”
39. Og Hænnj fur og predikaði i synagogon derra um alt Galileuland og drev ut illja ænjda.
40. En spidalsk mann kom til Hans, fjellj å kne fyri Honon og sagdi veð Hænnj: ”Jift Du vilt, kant Du gera mog kirsen”


41. Og Honon tukti mukkið synjd fyri honon; rekkaði ut hænjdena, nåmdi veð hænnj og sagdi: ”Eg vil; verg du kirsen.
42. Veð dað sama fur spidalsken av honon, og hænnj varg kirsen.


43. Og Jesus sendi hænnj avstað veð dað sama, og bøð honon strångli
44. og sagdi veð hænnj: ”Sjå til at du ingon sijer nokað um etta, men far du avstað og sojn dog fyri prestinon og ofra fyri kirsnin(g) dina dað sen Moses bøð, til vitnesbords fyri dem.”


45. Men då mannen fur avstað byrraði hænnj at sija margt frå eson og at bera esar frøtter viða um, så Jesus ikke lenger kundi sojna sog i nokrari bygd. Men Hænnj helt sog utavedeks å ødnaðon staðon, og alstað frå komu de til Hans.
 Engelsk


GOSPEL OF MARK
Chapter 1


1. The beginning of the Gospel of Jesus Christ, the Son of God.
2. As it is written in the Prophets: "Behold, I send My messenger before Thy face, who shall prepare Thy way before Thee."
3. "The voice of one crying in the wilderness: `Prepare ye the way of the Lord, make His paths straight."
4. John baptized in the wilderness and preached the baptism of repentance for the remission of sins.
5. And there went out unto him all the land of Judea and those of Jerusalem; and they were all baptized by him in the River Jordan, confessing their sins.
6. And John was clothed with camel's hair and with a girdle of a skin about his loins, and he ate locusts and wild honey.
7. And he preached, saying, "There cometh after me One mightier than I, the strap of whose shoes I am not worthy to stoop down and unloose.
8. I indeed have baptized you with water, but He shall baptize you with the Holy Ghost."
9. And it came to pass in those days that Jesus came from Nazareth of Galilee, and was baptized by John in the Jordan.
10. And straightway coming up out of the water, He saw the heavens opened, and the Spirit like a dove descending upon Him.
11. And there came a voice from Heaven, saying, "THOU ART MY BELOVED SON, IN WHOM I AM WELL PLEASED."
12. And immediately the Spirit drove Him into the wilderness.
13. And He was there in the wilderness forty days, tempted by Satan, and was with the wild beasts; and the angels ministered unto Him.
14. Now after John was put in prison, Jesus came into Galilee, preaching the Gospel of the Kingdom of God
15. and saying, "The time is fulfilled, and the Kingdom of God is at hand. Repent ye and believe the Gospel."
16. Now as He walked by the Sea of Galilee, He saw Simon and Andrew his brother casting a net into the sea, for they were fishers.
17. And Jesus said unto them, "Come ye after Me, and I will make you to become fishers of men."
18. And straightway they forsook their nets, and followed Him.
19. And when He had gone a little farther thence, He saw James the son of Zebedee, and John his brother, who also were in the boat mending their nets.
20. And straightway He called them, and they left their father Zebedee in the boat with the hired servants, and went after Him.
21. And they went into Capernaum, and straightway on the Sabbath day He entered into the synagogue and taught.
22. And they were astonished at His doctrine, for He taught them as one who had authority, and not as the scribes.
23. And there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
24. saying, "Let us alone. What have we to do with Thee, Thou Jesus of Nazareth? Hast Thou come to destroy us? I know Thee and who Thou art -- the Holy One of God!"
25. And Jesus rebuked him, saying, "Hold thy peace, and come out of him!"
26. And when the unclean spirit had torn him and cried out with a loud voice, he came out of him.
27. And they were all amazed, insomuch that they questioned among themselves, saying, "What thing is this? What new doctrine is this? For with authority he commandeth even the unclean spirits, and they obey him."
28. And immediately His fame spread abroad throughout all the region round about Galilee.
29. And forthwith when they had come out of the synagogue, they entered into the house of Simon and Andrew, with James and John.
30. But Simon's wife's mother lay sick with a fever, and at once they told Him of her.
31. And He came and took her by the hand and lifted her up; and immediately the fever left her, and she ministered unto them.
32. And at evening, when the sun had set, they brought unto Him all who were diseased and those who were possessed with devils.
33. And all the city was gathered together at the door.
34. And He healed many who were sick with divers diseases, and cast out many devils; and He suffered not the devils to speak, because they knew Him.
35. And in the morning, rising up a great while before day, He went out and departed into a solitary place, and there prayed.
36. And Simon and those who were with Him followed after Him.
37. And when they had found Him, they said unto Him, "All men seek for Thee."
38. And He said unto them, "Let us go into the next towns, that I may preach there also; for therefore came I forth."
39. And He preached in their synagogues throughout all Galilee, and cast out devils.
40. And there came a leper to Him, beseeching Him and kneeling down to Him and saying unto Him, "If Thou wilt, Thou canst make me clean."
41. And Jesus, moved with compassion, put forth His hand and touched him, and said unto him, "I will; be thou clean."
42. And as soon as He had spoken, immediately the leprosy departed from him, and he was cleansed.
43. And He strictly charged him, and forthwith sent him away,
44. saying unto him, "See that thou say nothing to any man; but go thy way, show thyself to the priest, and offer for thy cleansing those things which Moses commanded, as a testimony unto them."
45. But he went out and began to proclaim it much and to blaze abroad the matter, insomuch that Jesus could no more openly enter into the city, and was outside in desert places. And they came to Him from every quarter.
Retrieved from "http://nornlanguage.x10.mx/wiki/index.php?title=Markus_Evangelið_(Hjetmål)&oldid=1268"