View source for Predikaren

{|width="100%" border="1"
|valign="top"| [[Hjetmål]]

:'''PREDIKAREN'''

:Kapittel 1

:1. Orð predikarens, Davids son, Jerusalem konungs. 

:2. Fåfengð fåfengða, sijer predikaren, fåfengð fåfengða, alt er fåfengð! 

:3. Hvarn vinning hev menneskan av alt sit driv, sen hon driver at under sulen?

:4. En kynsluðen fer og annor kem, men jarden stender veð.

:5. Og sulen loftast, og sulen setest, og [hon] skondar sjer åtter til sin stad, dar sen hon loftast.

:6. Vinden gånger ned at [sør] og vinden gånger upp at [nord], hann gånger um og snarar, å sin fjerd, og byrrar åtter at tyrla [øver].  

:7. Alla åer rinna i sjuen; men sjuen verg aldri full; dartil sen åerne rinna, dar rinna der altið åtter. 

:8. Alt mjoðer sog, ingin kann sija frå di; jogað verg aldri mett av at sjå, og jorað verg aldri fult av at høra.

:9. Dað, sen hev varið, dað skal verga, og dað, sen hev sked, dað skal ske; ikke er nytt under sulen.

:10. Er nokað til, sen sagt verg um; "sjå, itta er nytt!" - dað hev varið til fyri linge siðan, i gomlon tiðon sen vuru fyri vus.

:11. Dað er ikke minn til um de, sen var før, og helder ikke um de, sen koma efter, verg nokað minn hjå de, sen verga til siðan.

:12. Eg, predikaren, var konung øver Israel i Jerusalem.

:13. Eg lagdi allan hug å at ransla og kanna veð visdomi alt dað, sen sker under hjimli. Dað er illviket sjageri sen Goð hever gevið menneskebårninu at sjaga sog ut veð.

:14. Eg hev seð alt dað, sen sker under sulen, og sjå: alt er tømlek og eftersukn efter vindi. 

:15. Dað, sen er krumpet, kann ikke verga bent; og dað sen ikke er til, kann ikke teljast.

:16. Eg melti veð egna hjarta mitt, sjå eg hev vunnið mjer størri og rikari visdom enn aller dir, sen vuru i Jerusalem undan mjer, og hjarta mitt hev skoðað visdom og kenning i rikt mål.

:17. Eg lagdi allan hug å at uppdraga visdom og at uppdraga dårsku og fåvitsku. Men eg kendi dað, at etsa dað er eftersukn efter vindi.

:18. Di veð mukklon visdomi kem mukkil gremja, og så sen okrar um kenning sina, okrar um harm sin.

|valign="top"|[[Engelskt mål|Engelsk]]

:'''ECCLESIASTES'''

:Chapter 1

:1. The words of the Preacher, the son of David, king in Jerusalem.
 
:2. Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all [is] vanity. 
 
:3. What profit hath a man of all his labour which he taketh under the sun?  

:4. [One] generation passeth away, and [another] generation cometh: but the earth abideth for ever. 

:5. The sun also ariseth, and the sun goeth down, and hasteth to his place where he arose. 

:6. The wind goeth toward the south, and turneth about unto the north; it whirleth about continually, and the wind returneth again according to his circuits. 

:7. All the rivers run into the sea; yet the sea [is] not full; unto the place from whence the rivers come, thither they return again. 

:8. All things [are] full of labour; man cannot utter [it]: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing. 

:9. The thing that hath been, it [is that] which shall be; and that which is done [is] that which shall be done: and [there is] no new [thing] under the sun. 

:10. Is there [any] thing whereof it may be said, See, this [is] new? it hath been already of old time, which was before us. 

:11. [There is] no remembrance of former [things]; neither shall there be [any] remembrance of [things] that are to come with [those] that shall come after.

:12. I the Preacher was king over Israel in Jerusalem

:13. And I gave my heart to seek and search out by wisdom concerning all [things] that are done under heaven: this sore travail hath God given to the sons of man to be exercised therewith.
 
:14. I have seen all the works that are done under the sun; and, behold, all [is] vanity and vexation of spirit. 

:15. [That which is] crooked cannot be made straight: and that which is wanting cannot be numbered. 

:16. I communed with mine own heart, saying, Lo, I am come to great estate, and have gotten more wisdom than all [they] that have been before me in Jerusalem: yea, my heart had great experience of wisdom and knowledge. 

:17. And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.


:18. For in much wisdom [is] much grief: and he that increaseth knowledge increaseth sorrow. 
|}

[[Category:Biblia]]
[[Category:Gamla Testamenti]]
[[Category:Hjetmål]]