Håsången

From Nornopedia
Revision as of 21:25, 14 July 2013 by Ramn (talk | contribs) (Created page with "{|width="100%" border="1" |valign="top"| Hjetmål :'''Håsången''' :Kapittel 1 :1. Håsången efter Salomon :2. Hann kussi mog kuss av monni sinon, di kerlek din er b...")

(diff) ← Older revision | Latest revision (diff) | Newer revision → (diff)
Jump to: navigation, search
Hjetmål
Håsången
Kapittel 1
1. Håsången efter Salomon
2. Hann kussi mog kuss av monni sinon, di kerlek din er betri enn vin.
3. Søt er ången av smørslon dinon, namn ditt ens og uroust olja; di elska møjarne dog.


4. Drag mog, efter djer vi skulu rinna. Konungen leddi mog inn i kamor sin. vi skulu fena og gleða vus i djer, vi skulu røsa kerleki dinon mer enn vini; veð rettu elska der dog.


5. Svart er eg, men enndokt toitlig, di Jerusalems dottrar, sen tjald Kedars, sen tjalddukar Salomons.
6. Ansið ikki mog, fyri dað at eg er [so] svart[a], fyri dað at sulen hever brent [uppå] mog! Synir moders mins vuru byrst[e]ner veð mog, der settu mog at halda vingardarne, min egena vingard hevi eg ikke hildið.
7. Tel du mjer, du, sen sjol min elskar, hvar beter du [hord din]? hvar bøler du um middagen, hvar skal eg gånga vil[s]t og reka um hjå hordon fella[ga] dina?


8. ”Jift du ikke vet dað, du [hin] fåg[r]asta milla kuna, so far du [bara] avstað i feton hordanar og beta kid[j]on dinon veð tjald hirdanna!
9. Veð hestarne fyri vagni Faraos lik[n]i eg dog, lukka min!
10. Toitligar eru kinnar dina under [perle]raðon, hals din i perlebandon.
11. Gollrander skulu vi gera djer, settar veð silverknappon.”
12. So linge sen konungen sat veð borð sitt, gav nardus mitt guðan ånga.
13. Vin min er mjer myrrapoki, sen hviles[t] milla brøst min.
14. Vin min er mjer krok av koferblumon ur vingardonon i En-Gedi.”
15. Sjå, fåg[er] ert du, lukka min, sjå fåg[er] ert du, jogu din eru duer.”
16. Sjå, fåg[er] ert du, min vin, sagda fenli[g], sagda, vor lega er grøn.
17. Stokkarne i husi vora eru sedrestre, tinni vora [eru] ur sypresvidi.”


Engelsk
Song of Solomon
Chapter 1
1. The song of songs, which is Solomon's.
2. "Let him kiss me with the kisses of his mouth, for thy love is better than wine.
3. Because of the savor of thy good ointments, thy name is as ointment poured forth; therefore do the virgins love thee.
4. Draw me, we will run after thee. The king hath brought me into his chambers." "We will be glad and rejoice in thee; we will remember thy love more than wine; the upright love thee."
5. "I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6. Look not upon me because I am black, because the sun hath looked upon me. My mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards, but mine own vineyard have I not kept.
7. Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon; for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?"
8. "If thou know not, O thou fairest among women, go thy way forth by the footsteps of the flock, and feed thy kids beside the shepherds' tents.
9. I have compared thee, O my love, to a company of horses in Pharaoh's chariots.
10. Thy cheeks are comely with rows of jewels, thy neck with chains of gold."
11. "We will make thee borders of gold with studs of silver."
12. "While the king sitteth at his table, my spikenard sendeth forth the smell thereof.
13. A bundle of myrrh is my wellbeloved unto me; he shall lie all night between my breasts.
14. My beloved is unto me as a cluster of henna in the vineyards of Engedi."
15. "Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves' eyes."
16. "Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant. Also our bed is green.
17. The beams of our house are cedar, and our rafters of fir.